Oppsummering Røakampen

Nytt tap (1-3), og det har desverre blitt litt mange av dem etter ferien. Vi begynner kampen aldeles strålende. Ro med ball, gode bevegelser, orientering og kommunikasjon gjør at vi angriper der det er rom til å angripe, og får spilt oss gjennom Røalaget flere ganger. Kun en meget rask og god Røastopper, hindrer oss i score et par mål i denne perioden. Men etter et kvarters tid stopper det plutselig opp, og resten av kampen, ser vi dette spillet kun glimtvis. Det er ikke nok til å vinne fotballkamper.

Et eksempel fra kampen på hvordan det skal gjøres (med fare for at jeg nå får noen navn feil, men det er ikke det viktige): Et mønsterangrep i 2.omgang:

Høyre stopper (Fredrik) vinner ballen. Venstreback (Ingo) har sett at Fredrik ville vinne ballen, og allerede begynt å trekke bredt. Han får mye rom, og roper "VRI" med en gang. Fredrik på andre siden får denne beskjeden omtrent idet han mottar ballen. Venstre stopper (Herman) har også begynt å trekke bredt, og Fredrik ruller da hurtig ballen til Herman. Vi har nå fått ballen unna klyngen av Røa-spillere som var foran Fredrik. Herman har nå masse rom foran seg, og både venstre indreløper (Torbjørn) og venstreback (Ingo) er spillbare. Herman trer ballen opp på Tobjørn i mellomrommet. Venstreving (Erik) slikker krittet og er spillbar der. Røas back trekker derfor ut mot Erik, og spissen (Arnt) gjør en flott bevegelse vekk fra stopperne og inn i rommet backen har etterlatt. Torbjørn stikker han gjennom i bakrommet, og vi skaper en brukbar målsjanse.

Det jeg er mest opptatt av, og som vi har jobbet mye med, er det som skjer frem til Torbjørn får ballen i mellomrommet. I en "voksenkamp" på 90 min vinner hvert lag ballen ca 250 ganger hver. Det vil si, på 250 muligheter til å angripe, klarte Norge å score 1 gang i går - Portugal ingen. I går scoret også vi ett mål. Vår kamp er litt kortere enn Norges, så vi sier at det var på 200 forsøk. 1 mål på 200 forsøk er ikke så mye!
Dette betyr: Fotball handler i stor grad om å angripe på en måte som øker sjansen for å skape målsjanse og score.

Tilbake til eksemplet fra kampen vår: Hva gjorde at vi skapte en målsjanse i det tilfellet? Jo, vi spilte først ballen unna de trange områdene FØR vi spilte den fremover. Vi spilte ballen et sted hvor sjansen til å komme oss fremover var større enn der Fredrik først vant den! Og det var beskjeden fra Ingo som gjorde Fredrik oppmerksom på at mot venstre var rommene større og mulighetene bedre! Uten denne beskjeden i tillegg til roen til Fredrik, bevegelsen til Herman og Ingo, ville sannsynligvis Fredrik prøvd å spille fremover med en gang. Der var det trangt, så da hadde nok heller ikke dette blitt et angrep med målsjanse som resultat!

Disse tingene var det altfor lite av i kampen mot Røa. Det må skje med en gang vi vinner ballen, hver gang! Forhåpentligvis blir det bedre de neste kampene, og kanskje klarer vi da å score flere mål på de 200 gangene vi vinner ballen hver kamp.

Dette ble mye, men vi skal snakke mer om det senere! Hjemmelekse er å lese dette nøye, og tenke over hva det betyr i spillet vårt!

PS: fredag er også første akademilagstrening siden ferien der alle er samlet. Da blir det test av forlengs og baklengs rulle. Pluss fremvisning av hjul og hodestående!

Sees idag/fredag