Oppsummering Kjelsåskampen

Husk å lese innleggene under om judo og landskamp.

Da blei det tap nr 2 for året, og vi kan ta mye lærdom av erfaringene fra denne kampen. Og det så ut som mange gjorde det også gjennom den.

1) Fotball er en idrett der man ikke kommer så langt med å være beskjeden og forsiktig. Man må ta ansvar og også vise vilje. Prate, ville ha ballen, trå til i dueller, ville løpe, ville score, ville hindre motstanderen i å score, ville nå ballen først, ville vinne! En del spillere ser det litt ut som at forventer at lagkameratene skal stå for disse tingene. Men alle 11 må det! DU må gjøre det!!!

Erik viser en slik vilje hvert eneste minutt, hver eneste kamp han spiller. Det må ligge i bunn! Torbjørn kommer inn ved pause, og man får følelsen at han er over alt. Fordi han VIL få tak i hver eneste ball som er i nærheten. HP VIL de offensive tingene her, men har hittil ikke vært like opptatt av de defensive tingene. I løpet av første omgangen i går, tok du tak i det, og viste etter hvert like stor vilje til å vinne igjen ballen når vi mistet den, som du alltid viser for å komme fremover og få den i mål. Det er bra, og står for meg som et eksempel på det positive utbyttet vi fikk av kampen i går, og hvordan veldig mange spillere hevet seg etter grusomt dårlige første 15 minutter.

Vi jobber hardt med å utvikle ferdighetene våre hver eneste trening og kamp, men for å utnytte disse ferdighetene, må den viljen være til stede hele veien. Da går også ferdighetsutviklingen enda raskere. I fotball må man stå frem og være litt sjef!